Camilla Colletts vei
→ Oppkalt etter forfatteren Camilla Jacobine Collett, født 1813, den første kvinne på norske pengesedler. Hun var søster til Henrik Wergeland og kvinnesakens første forkjemper i vårt land. Samtidig med Aasta Hansteen begynte hun å skrive og male i full offentlighet. Camilla Collett er regnet som en pionér innenfor anerkjente kvinnelige forfattere. Hennes ulykkelige kjærlighet til Johan Sebastian Welhaven fikk avgjørende betydning for hennes utvikling. Den preger hennes “Opptegnelser fra ungdomsårene”, utgitt i 1926, kanskje hennes merkeligste verk. Hun giftet seg i 1841 med Peter Jonas Collett (1815 - 1852), som brakte henne inn på forfatterbanen. Peter Jonas Collett var litteraturkritiker og professor i rettsvitenskap. I 1854 - 1855 ga hun ut “Amtmannens døtre” anonymt, som er regnet som vår litteraturs største tendensroman. I 1860 kom “Fortellinger”, i 1862 kom selvbiografien “I de lange netter”, “Siste blade” i 3 bind 1868 - 1873 og “Fra de stummes leir” 1877. “Mot strømmen” fra 1879 og 1885 er viet kvinnesaken. Gustav Vigeland laget i 1911 bronsestatuen av henne, som er plassert i Slottsparken, mellom Slottet og Wergelandsveien. Den er reist av Norsk Kvinnesaksforening og har inskripsjonen: “Reist af Kvinder”. Camilla Collett døde 1895. Veien ligger på Uranienborg og ble navnsatt i 1896.